They never understand why,I cried for you

Da er det konstatert, mor flytter ut etter påsken. For å være ærlig, så føles det som ti tonn løftes av skuldrene mine. Jeg mener, hun har flyttet inn og ut av huset i cirka tre år nå, så det er på tide. Hun flytter til nordlandet. Det passer meg egentlig ikke så bra, siden jeg må ta buss til skolen hver dag jeg er til henne. Jeg får vel egentlig bare lære meg og leve med det. Det blir uansett godt å endelig få ro. Det har vært så mye styr med både foreldrene mine og meg at det halve kunne vært nok. Jeg er egentlig bare lei. De har vært separert lenge, men denne gangen skilles de for godt, så jeg har vel egentlig vendt meg til tanken. Det eneste jeg gruer meg til er hvor jeg skal være i høytider som jul,bursdagen min/nyttårsaften, påske osv. Jeg klarer egentlig ikke tanken på å være hos den ene, mens den andre sitter der alene, om du skjønner. Ikke misforstå meg, jeg skulle jo selvfølgelig ønske de kunne klart å bo sammen og vært lykkelige, men når de ikke er lykkelige sammen så er det bedre at de starter sine egne liv. Det ville vært dumt å være sammen bare på grunn av meg. Det er litt små trist, det skal jeg innrømme. Jeg kommer jo aldri til å se mamman og pappan min sammen igjen. Jeg missunner de som ikke er skilsmisse barn noe uendelig! Å kunne vite at foreldrene dems er lykkelige sammen må virkelig være en god følelse. Wish that was me..
Jeg må også si at jeg er lei av folk som prøver å ødelegge mellom vennskap, for så å sette ut falske rykter. Kan dere ikke bare se til å skaffe dere deres eget liv, å slutte å prøve å ødelegge mitt?! Fy faen, så sykt tragiske dere er! Pell dere til helvette vekk.
Herregud, lite komentarvennlig innlegg igjen.
Tror jeg legger meg, bare prøver å sove vekk alle bekymringene.
Er du skilsmisse barn?
-Julie